MENU

by • 17. april 2016 • Historisk bakteppeComments (0)101

Vellykket seminar på Rostad om barnehjemmene i Inderøy

BILDETEKST: Rostad med bygningene fra barnehjemmets tid. Det var her farmor Beret Martha fra Meråker og farfar John fra Ulvenaunet fant hverandre for over ca. 100 år siden. Mange av slekta fra Ulvenaunet har hatt arbeid ved Rostad. 

Selv om våren nærmer seg, er lufta ennå kjølig og vindtrekken heller kald. Sola varmer litt innimellom og minner om at den kommer sterkere igjen senere på våren! Jeg har nettopp ankommet Rostad gård og ungdomsheim på Utøy hvor det skal holdes historisk seminar. I et hundre år gammelt tre på tunet sitter en våryr bokfink og ønsker velkommen med kraftig og munter sang.

Jeg rusler litt rundt på tunet mellom de gamle husene og lar tankene gå tilbake til da farmor Beret Martha og farfar John møtte hverandre her på Rostad for over hundre år siden. Hun hadde flyttet fra Meråker og overtatt ledelsen av det store fjøset på gården, og han arbeidet i perioder som bygningsarbeider på gården. Ulvenaune, hvor farfar var fra, ligger kort vei fra Rostad, og alle mine slektninger på Ulvenaune har en eller annen gang hatt arbeid på Rostad.

I dag holdes det altså seminar her, og leder av Inderøy museums- og historielag, Åslaug Vang, tar i mot på trappa og ønsker velkommen til gårds. Nytraktet kaffe og kaker serveres før vi benker oss i den tradisjonsrike «Storsalen» på Rostad. Seminaret holdes i forbindelse med nyutgivelsen av den almenne delen av bygdebok for Inderøy.

4. IMG_8739

Forelesere ved seminaret , fra v. lektor Vidar Berdal, Torbjørn Balstad, NTNU, Mari Møystad, Glomdalsmuseet og Åshild Vang, leder av Indrøy Museums og historielag. Lektor Berdal la fram et svært interessant funn av gamle bilag fra kjøp av varer og tjenester fra barnehjemmets første år.

Jeg legger i denne artikkelen hovedvekten på forholdene rundt Rostad barnehjem, som sammen med barnehjemmet på Sundnes, er av størst interesse i arbeidet med denne delen av bygdeboka.

Historiske tilbakeblikk

Torbjørn Bolstad fra NTNU ga i sitt innlegg et historisk tilbakeblikk langs de store linjer helt fra innføring av legdordingen for barn på 1200-tallet og den historiske utvikling videre via barnehjem, oppdragelsesanstalter, skolehjem og tvangsskoler fram til dagens lovverk og tiltak.

Mari Møystad tok for seg omstreifernes historie i Norge og viste til 500 år med diskriminering, overgrep og undertrykking hvor omstreifernes livsform i det store og hele ble kriminalisert.

I forarbeidene til Steriliseringsloven av 1934 blir omstreiferne omtalt som et «undermåls folkeferd» og som «samfunnets bunnfall». Undertrykkelsen, diskrimineringen og overgrepene mot taterne i Norge er et av de mørke kapitlene i vår historie. Et kapittel hvor både myndighetene og Norsk misjon blant hjemløse dessverre sviktet.

Rostad barnehjem, et «streif av lys»!

«Fra Rostads historie som barnehjem» var Vidar Berdals tema ved seminaret. Berdal er lektor i historie og sitter inne med svært mye kunnskap om Rostad. Han var ansatt som lærer i 41 år ved barnevernsinstitusjonen Rostad ungdomsheim som ble opprettet i 1960 etter at barnehjemmet ble nedlagt i 1952.

I 1899 ble Rostad kjøpt av en nystiftet forening som senere ble Norsk misjon blant hjemløse. Det ble etablert barnehjem på gården, og allerede samme år ble de første barna tatt i mot. Dette var to av barna til en omstreiferfamilie som hadde kommet til Rostad julaften i 1899. Da de dro, ønsket de å sette igjen barna for at barnehjemmet og den første bestyreren, Ebba Astrup, skulle overta omsorgen for dem. Barnehjemmet ble offisielt åpnet i 1902, og Ebba Astrup ble senere kalt «Mor Rostad», noe som henspeilet på hennes uvanlig gode egenskaper som omsorgsperson.

Vidar Berdal kom for en tid siden over en historisk gullgruve da han undersøkte noen pappesker på loftet på Rostad. Det viste seg at eskene innehold bilag vedrørende kjøp av varer og tjenester til barnehjemmet i tida 1900 – 1918; den første tida barnehjemmet var i drift. Materialet er detaljert og omfattende og gir et svært godt innblikk i levekårene for barna ved Rostad.

Levekår  som var fullt på høyde med hva vanlige folk i Inderøy hadde, helst et hakk over.

Bilagene viser at matinnkjøpene var rikholdige og varierte, og det ble handlet både i butikker på Inderøy og hos Lykke i Trondheim. Lykke var regnet som borgerskapets forretning i Trondheim, og varene ble sendt med båt til Rostad. Bilagene viser at grønsaker også inngikk i kostholdet. Tran ble kjøpt i store partier på apotek. I denne tida ble det også anlagt ishus på gården for å øke holdbarheten på matvarene.

 

Klær og sko ble innkjøpt i butikker i Trondheim, og det går fram at barnehjemsbarna på Rostad var velkledd. Det er tvilsomt om alle i bygda hadde råd til samme standard i klesveien. Det ble opprettet skomakerverksted på Rostad med fast ansatt. I den forbindelse nevner jeg at vår slektning og min onkel, Ole Aune fra Ulvenaune, en tid var ansatt som skomaker på Rostad i barnehjemmets senere tid.

Bilagene viser videre at det var legetilsyn på Rostad og at det ofte ble foretatt medisininnkjøp, hovedsakelig i Trondheim. Sykepleier og barnepleier ble også innleid ved behov.

Tannpleien var heller ikke glemt. I 1905 betalte Ebba Astrup en tannlegeregning av egne midler, og i 1912 er det registrert innkjøp av ett dusin tannbørster. I barnehjemmets første tid betalte Ebba Astrup flere ganger innkjøp av egne midler.

Lærerutlysninger viser at det både ble gjennomført undervisning av småbarna og systematisk lekselesing for barna som hadde begynt på skolen.

Et interessant funn viser at det i 1905 ble kjøpt inn materiell som var typisk ved utøvelsen av romanihåndtverk. Dette til tross for at gjeldende politikk gikk ut på at typisk «romanihåndtverk» skulle unngås.

Mot et mørkt bakteppe av diskriminering og overgrep er det tydelig at Rostad barnehjem med lederne Ebba Astrup og senere Magnhild Bye i spissen representerte et «streif av lys» som Vidar Berdal uttrykker det. I den forbindelse må en heller ikke glemme de mange ansatte fra bygda som opp gjennom årene gjorde Rostad barnehjem til et godt sted å vokse opp.

Kommmentarer

I ettertid er det klart at både norske myndigheter og Norsk misjon blant hjemløse i betydelig grad sviktet når det gjelder holdninger og tiltak overfor taterne som nasjonal minoritet.

Imidlertid er det viktig å sette forholdene inn i en større sammenheng. Det var ikke bare i forbindelse med institusjoner og tiltak for omstreiferne at holdninger og tiltak var kritikkverdig. Av mange eksempler som kan trekkes fram nevner jeg at forholdene ved Sundnes barnehjem i Inderøy i en periode av noen ble oppfattet som så ille at det førte til politianmeldelse og etterforskning. Sundnes barnehjem hadde i hovedsak ansvaret for gutter fra Trondheim kommune. Fra samme periode er det også blitt avdekket forhold som bare kan beskrives som forferdelige ved den kommunale institusjonen Stavne i Trondheim. Et skammens eksempel er også holdningene til- og behandlingen over lang tid av samene som urfolk i Norge.

Rasehygienisk tenkning hadde også i Norge i store deler av 1900-tallet fotfeste både innen politiske, vitenskapelige og faglige kretser. Rasehygiene dreier seg om å forbedre arvemessige egenskaper i befolkningen og å hindre forfall (degenerering). Som tidligere nevnt ble»Lov om sterilisering» vedtatt i 1934, forøvrig bare et år etter at nazityskland hadde vedtatt lov om sterilisering ved tvang. Det var i forarbeidene til den norske loven at omstreiferne som gruppe ble omtalt som et undermåls folkeferd og som samfunnets bunnfall i likhet med negre, indianere og meksikanere i klasse med vaneforbrytere».

I en artikkel i Universitas.no 6.3.2002 skriver Kjetil Strømme at «Daværende helsedirektør Karl Evang  uttalte i 1955 at det var synd at loven ikke hadde vært i bruk mer. Han kritiserte nazismen kraftig, men stolte fortsatt på vitenskapen».

Så tilbake til karakteristikken av Rostad barnehjem som et «streif av lys». Jeg minnes Rostad som et positivt begrep i min oppvekst, og jeg husker godt glimt fra en julefest i Storsalen da jeg var der som smågutt. Jeg husker det store juletreet og «tante By» som stod forrest i salen. Ellers hadde, som tidligere nevnt, svært mange av mine slektninger fra Ulvenaune hatt et eller annet arbeidsforhold på Rostad, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hørte noe nedsettende eller fordomsfullt uttalt om barna på Rostad eller omstreiferne i min oppvekst.

Etter min mening var Vidar Berdal inne på noe vesentlig da han på seminaret reiste spørsmålet om at ledelse og ansatte ved Rostad barnehjem var gått med i det han kalte «overgrepsdragsuget» i forbindelse med avdekking av overgrep mot omstreiferne i Norge. Når det gjelder Rostad barnehjem, er det et stort spørsmål om ikke bare «barnet er tømt ut med badevannet», men at også ledelse, ansatte forøvrig og alt positivt ved institusjonen har gått samme vei!

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.