MENU

by • 21. mars 2015 • SlektsgreinerComments (0)128

Slektsgrein fra Sakshaugberg og Bjørndalen

Bildet viser tur til Bjørndalen hvor den gamle husmannsplassen til Johannes stod. 

Ei grein av slekta vår stammer fra gården Sakshaug-Berg og husmannsplassen Bjørndalen. Her følger vi slekta i 10 ledd fram til Ulvenaune og Risan.

Sakshaug-Berg og Bjørndalen.

Sakshaug-Berg er en gård i Sakshauggrenda som ligger høyt og fritt på toppen av høydedraget overfor gamle Sakshaug kirke. Det er en praktfull utsikt over fjorden og bygdene utover. Gården lå i seinmellomalderen under bispesetet i Nidaros og ble krongods etter reformasjonen. Gården lå øde i perioder i overgangen mellom 1600 og 1700 tallet. I et notat fra 1709 går det fram at det var store problemer i forbindelse med drifta av gården. Der står det bl.a. at gården er i ”en slet tilstand” og at «Aassiderne er bleven meere forarmede”. Og videre: «- en viider ingen raad eller middel til dessen forbædring, førend Gud i naade velsigner landet med fredelige og frugtbarligere tider.” Forøvrig beskrives gården slik: ”Ligger dels i nord, og dels i sør; grøn og maadelig til korn. Skarp og myret eng; meget tungvunden.” I 1723 var det en buskap på 8 storfe, 2 hester og 10 sauer på Sakshaugberg.

IMG_8606

Bjørndalen er et bratt dalsøkk som går fra sjøen og opp til dyrkajorda på gården Næss, ikke langt fra Ulvenaune på Utøy. Det lå to husmannsplasser i Bjørndalen: Bjørndalen og Sveet. Vår slekt drev plassen Bjørndalen, som var husmannsplass fra en gang før 1801 og fram til ca. 1900 da jorda ble lagt til gården. Opptegnelser fra 1875 viser at Bjørndalen var en av de største husmannsplassene i bygda. De hadde 1 ku, 11 sauer og 1 gris, og det ble sådd ¼ tønne bygg, 1 tønne havre, og det ble satt 7 tønner poteter.

Det var en hard tid for husmannsfolka i Bjørndalen med fattigdom og sykdom.

Fra Sakshaug-Berg og Bjørndalen til Ulvenaune og Risan

1. Lars Ingebrigtsen Sakshaugberg gift med Helga Larsdatter Sakshaugberg.

Lars Ingebrigtsen Sakshaugberg, f. 1728, d. 1773.

Lars var gift med Helga Larsdatter, f. 1730. Det opplyses at Helga, også kalt Helle, var fra Sakshaug. Lars og Helga var bygselsfolk på Sakshaugberg. Oppføring i manntallet viser at de var på gården i 1755. Lars var da 27 år og Helga 25 år. Det står ingen ting om foreldrene deres. Lars var oppført som soldat og finnes i en militærrulle for Hogstad. I 1767 gikk gården over fra å ligge under kongen til å bli privateid. Lars fortsatte som bygselsmann også under de nye eierne.

Lars og Helga fikk barna  Lars, Anders, Ingeborg, Ingebrigt, Erik, Marit, Jon og Johannes, f. 1772.

Da Lars døde i 1773 bare 45 år gammel, ble Ingebrigt Larsen Bartnes og Aage Johnsen Wang oppnevnt som verger for barna. Det ble holdt skifte etter Lars i 1773.

Helga ble enke med 8 barn, bare 43 år gammel. Den yngste, Johannes på 1 år ble som voksen husmann i Bjørndalen og førte slekta vår videre. Morten og Sara Tessakers sønn Olav som ble døpt i gamle Sakshaug kirke olsok 2016 er det 11. leddet etter Lars og Helga fra Sakshaugberg.

Vi vet pr. i dag ikke hvordan det gikk med Helga og barna etter at Lars døde, men opptegnelser viser at Helga satt på gården 2 år senere i 1775. En har hittil ikke funnet henne registrert død på Inderøy.

Jeg arbeider med å finne enda mer om slekta vår i Sakshauggrenda fra 1700-tallet selv om det er vanskelig å skaffe sikre opplysninger så langt tilbake i tid.

2. Johannes Larsen Bjørndalen, f. 13.4.1772.

Gift 1. gang med Dorthea Olsdatter, f. 1.9.1769, d. 22.1.1801.

« 2. « « Ingeborg Henriksdatter Høe.

« 3. « « Ingeborg Andersdatter Gran.

Johannes Larsen var husmann i Bjørndalen. Han registreres i folketellinga i 1801 som «husmand med jord og nasjonal soldat» «Nasjonale soldater» var den tids vernepliktige. Vervede soldater ble kalt «gevorben».

Dorthea Olsdatter var fra Indgårdsaunet. En vet ikke hvor Indgårdsaunet lå.

Foreldrene hennes het Ole Pedersen og Karen Jensdatter.

Det opplyses at Dorthea døde «På barselseng på Næss 22.1.1801. I kirkeboka står det at hun «blev ei forløst med tvillinger». Hun var da 32 år gammel, og Johannes 29 år.

Ved folketellinga i 1801 bodde disse i Bjørndalen:

Johannes, 29 år,

Peder, 8 år,

Lars, 2 år,

Martha, 4 år.

Karen Jensdatter, f. 1740.

Hun var svigermor til Johannes fra ekteskapet med avdøde Dortea.

I kirkeboka står det om Karen at hun «Nyder almisser af sognet».

Kampen for tilværelsen

For familien i Bjørndalen var kampen for tilværelsen ekstremt hard. Johannes var i 1801 29 år og allerede enkemann. Han hadde da ansvaret for 3 små barn og svigermora fra ekteskapet med avdøde Dorthea. Selv om hun hadde en viss understøttelse av sognet, er det rimelig å anta at en stor del av ansvaret også når det gjaldt henne falt på Johannes. Han maktet ikke i en periode å svare utgiftene for husmannsplassen til gårdeieren. For å drive inn det utestående, ble husa revet ned over hodet på den fattige husmannsfamilien. Husa var nemlig det eneste en husmann eide av verdier. I denne situasjonen viste det seg hva Johannes var laget av. Han samlet materialer og la over kjellerhullet til tak over hodet. Dette ble boligen deres i tida som kom. Det er ikke mulig å nøyaktig tidfeste denne hendelsen, men trolig skjedde det etter at Johannes ble enkemann.

3. Peder Johannessønn Bakken, «Per i Bakka», f. 1793 i Bjørndalen.

Gift 1. gang med Malena Eriksdatter f. 1794, d. 1820.

Gift 2. gang med Marit Svendsdatter, f. 1798.

Peder og Malene fikk 3 barn:

Erik, f. 1816.

Johannes, f. 1818.

Margrethe, f. 1820. (Førte slekta vår videre).

Mora, Malene, døde på barselseng da Margrete ble født.

Peder hadde mange barn, bl.a. sønnen Sefanias.

Jeg nevner en interessant detalj:

Sønnen til Sefanias, Ole Sefanias Sefeniassønn, ble gift med datter til Iver Næss på gården Næss. Hun het Anne Martine Iversdatter Næss. Ved Oles ekteskap med datter til Iver Ness kom slekta vår fra husmannsplassen Bjørndalen inn i gårdsslekta på Næss! Hva dette måtte ha avstedkommet av støy, tier historien om. Sannsynligvis gikk det bedre enn da husmannsstua ble revet over hodet på oldefaren Johannes og hans familie mange år tidligere! Ekteparet bosatte seg i alle fall på Næss.

Ragnhild Aune stammer fra denne greina. Ragnhilds mormor, Iverine Olesdatter Norum, f. 1884, var datter av Ole og Anne Martine på Næss. Hun ble gift med Anders Johansønn Ulven.

4. Margrethe Pedersdatter, f. 1820

Gift med Jon Arntson, Håggån, f. 1786, d. 1856.

Håggån ligger i Ulvingrenda i Inderøy og var husmannsplass under Litl-Ulvin under navnet Ulveplass. Far til Jon ble eier av plassen i 1796, og Margrethe og Jon overtok i 1833.

Deltagelse i krigen

Jon var utkommandert som soldat i 7 år i krigen med svenskene i 1807 – 1814.

I en opptegnelse over deltagere fra Inderøy i krigen er han oppført som Jon Arnson Ulvesplass (Hågån). Hans to brødre, Hans Arnson Ulveplass og Rasmus Arnson Ulveplass var også utkommandert. Jon var 21 år ved utkallelsen, og Rasmus bare 18 år. Sannsynligvis var de på grensevakt i Verdalen alle tre. Hele 63 inderøyninger var utkommandert i krig med svenskene, og krigen førte til utarming og nød blant befolkningen. Det ble store vansker med å drive plasser og gårder på grunn av at mange menn var utkommandert i krigen.

Folket i Håggån fikk også sin del av belastningen.

Jon og Margrete i Håggån fikk 5 barn. Jeg nevner 3 av dem:

Anna Jonsdatter Ulven, f. 1844, d. 1921,

Malena Johnsdatter Ulven, f. 1846

Karen Louise Ulven, f. 1849, d. 1918. (Førte slekta vår videre.)

Anna var ugift og bodde i Håggån sammen med Maria som var søsteren Berits datter utenfor ekteskap. Maria var funksjonshemmet og ble hele tida pleiet av Anna. Hun fikk også flytte med til aldersheimen på Straumen da Anna flyttet dit. De bodde på samme rom.

Malene giftet seg i 1877 med Peder Pedersen Stenstadplass.

Han dro til Amerika 1885, og Malena dro etter i 1888. De ble farmere i Nord-Dakota.

Søstersønnen, Karen Lovises sønn, Nils Ulvenaune, («Amerika-Nils)» f. 1888, d. 1968, reiste til Amerika i 1910 hvor han tok navnet Aune. Han kom til Malenes og Peders farm og overtok senere farmen.

5. Karen Lovise Ulven,

Gift med byggmester John Pedersen Leren, f. 1854, d. 1913.

John var husmannssønn fra naboplassen Leirgjale. Plassen eksisterer ikke i dag.

Karen og Jon var først husmannsfolk i Lyngshaugen under Lyng. Lynghaugen var også en plass i nabolaget. Den gamle husmannstua på Lyngshaugen står ennå i dag. Samtidig drev de småbruket Langkloa, også kalt Lyngkloa, som de kjøpte av gården Litl-Ulvin. Langkloa grenset mot Lyngshaugen.

Senere kjøpte Jon og Karen bruket Ulvenaune av sin bror Johannes («skredderen») for 200 spesidaler etter at kona hans døde i 1893. Barna til Karen og John ble alle født i Lyngshaugen.

John døde på av leukemi på Ulvenaune i 1913, 59 år gammel, og Karen døde i 1918, 69 år gammel som kårkone.

Karen og Jon på Ulvenaune fikk 3 barn:

Jon Ulvenaune, 3.12.1888, d. 12.2.1958.

Pauline Ulvenaune. 9.7.1885.

Nils Ulvenaune, senere Aune, f. 8.1.1888.

Elias, sønn til Johannes og tidligere eier av Ulvenaune, vokste opp på Ulvenaune etter at Karen og John kjøpte bruket. Mor til Elias døde i 1893 i forbindelse med at Elias ble født.

Fra husmannsgutt i Lynghaugen til storbonde på Sundnes

Som tidligere nevnt dro Nils Ulvenaune til Amerika i 1910 da han ble voksen. Han overtok Malene og Peders (Pits) farm under første verdenskrig (se tidligere under Håggån) og drev den til like etter andre verdenskrig. Han kom tilbake til Norge i 1950 og kjøpte gården Sundnes usett. Dette er en av de største gårdene på Inderøya. Oppgjøret, Kr. 300 000, ble betalt kontant. Dette var en svært stor sum etter datidens kroneverdi!

Da Nils kom tilbake til Norge i 1950, hadde han foretatt en bratt klassereise fra husmannsgutt i Lyngshaugen til storbonde på Sundnes! Han ble gift i Amerika med norskættede Belinda Josefine (Jossie), f. 1905, d. 1988. De fikk datteren Carol Pauline, f. 1942.

Hun var oppkalt etter søster til Nils, Pauline, som var funksjonshemmet og bodde på Ulvenaune.

Han hadde hele tiden hatt stor omsorg for sin søster, også mens han var i Amerika.

Carol ble gift med Leif Norvald Tronstad, f. 1936.

Både John, Nils, Pauline og Elias, er grundig omtalt i «Livsminner» av Nils Aune.

Dette blir lagt ut senere.

6. John Ulvenaune

Gift med Beret Marta Sivertsdatter Krogstad, f. 1879.

John og Beret Martha traff hverandre på Rostad der hun var ansatt som ansvarlig budeie i fjøset.

Beret Martha var født utenfor ekteskap, og foreldre var Marit, f. 1850, d. 9.3 1927 og

Sivert Pedersen Hagen, f. 1850, d. 1913.

Sivert var anleggsarbeider ved Meråkerbanen som ble åpnet i 1881. Han dro tilbake til Soknedal og ble gift der da banen var ferdig. Jeg husker aldri at det ble snakket om han i familien, og han og hans slekt var ukjent til for få år siden. Mer om Beret Marthas og Siverts slekt, kommer i nedtegnelser om slektsgreinene fra Røros, Meråker og Soknedal.

Nils Aune skriver i «Livsminner» om Beret Martha: «Min mor var meråkerbygg, ”Mårråk-jente”. Hun kom til Rostad barneheim som budeie og hadde ansvaret for stellet av det store fjøset. Hun hadde ei underbudeie til hjelp. Det var enda ikke brukelig med mannlige fjøsrøktere. Min far var bygningsarbeider og arbeidet en del på Rostad. Der ble de kjent med hverandre og giftet seg i 1907. Hun fortsatte på Rostad til 1910. Da kom første gutten, John, og hun flytta til Ulvenaune. Svigerforeldra dreiv småbruket enda. I 1913 døde imidlertid min farfar som også het John og hadde vært byggmester. I 1914, det året jeg ble født, overtok de unge bruket. Da hadde det kommet enda en gutt, Ole, født 1912, så ved utgangen av 1914 besto familien av fem medlemmer og min farmor, Karen, (fra Håggånsom nå var enke og kårkone. Hun var frisk og rørlig og elsket av alle, likte å hjelpe til med barna og bodde og spiste sammen med de andre. Mor satte stor pris på hennes hjelpsomhet».

John og Beret Martha fikk 4 barn:

John, f. 1910.

Ole, f. 1912.

Nils, f. 1914.

Johannes, f. 1917

7. Nils Aune, f. 17.12.1914.

Gift med Sara Jorid Aune, f. Rognan, 1.10.1918.

Barn:

Jarle Aune, f. 21.5.1940

Sigbjørn Aune, f. 15.2.1943

Mildrid Aune, f. 10.12.1945

Olav Aune, 11.9.1947, d. 12.10.1950

Svein Aune, f. 21.10.1948, d. 8.9.1993

Jan Olav Aune, f. 24.12.1950

Solbjørg Aune. 2.5.1952

8. Sigbjørn Aune, f. 15.1.1943.

Gift med Ragnhild Aune, f. Stavran, 25.5.1945.

Barn:

Nils Åge Aune, f. 10.9.1965

Svein Magne Aune, 1.12.

Øystein Aune, 16.5.1980

9. Svein Magne Aune, 1.12.66

Gift med Berit Aune, Kvaløya, f. 28.11.1966.

Barn:

Sara Aune, f. 22.6.1994.

Karen Aune, f. 25.7.1997.

-5-

Anne Aune, f. 19.11.1999.

10. Sara Aune, f. 22.6.1994

Hun er gift med Morten Tessaker, og de planlegger å ta over Risan som neste eiere.

Kilder:

Nils Aune: Notater og «Livsminner.»

Annemor Frisli: Eynni Idri, 2001, s.122: Håggån

« Eynni Idri, 2004, s. 44: Per i Bakka, s. 57: Margrethegreina.

« Eynni Idri, 2005, s. 150: Ulven nedre.

John Wibe: Eynni Idri, 2008, s. 118: Soldatregistreringer m.v.

Petter Klepp: Eynni Idri 2002, s. 75: Litt av kvart frå bygda i gamal tid.

Inderøyboka: b. 3, s. 526, 507 og 657.

Inderøyboka: Husmannssoga for Inderøy, Røra og Sandvollan,

Folketelling fra 1801

Kirkebøker for Inderøy

 

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.