MENU

by • 20. mars 2015 • SlektsgreinerComments (0)149

Slektsgrein fra Roel

Bildetekst: Første gang vi finner gårdene Roel nevnt er i erkebiskop Aslak Bolts jordbok fra 1430-årene der Roel er delt i «øfra Rygualom» og nædra Rygualom. (Øvre og nedre Roel.). Bildet viser et frimerke som er dekorert med et miniatyrbilde fra Aslak Bolts bibel. 

Denne greina av slekta vår kommer fra gården Ner-Roel, et par km. sør for Straumen.

Vi kan spore vår slekt fra Ner-Roel tilbake til midten av 1600-tallet. Ner-Roel var erkebispegods før reformasjonen og overtatt av staten i 1537. Første selveier var apoteker Otto Sommer i 1755. Hovedbygninga på gården er fra 1650, og et kårbygg ble satt opp i 1860. Roelsøya i Børgin hørte til gården som egg- og dunvær.

Ved inngifte kom slekta vår til nabogården Øver-Roel i 1777, da en datter på Ner-Roel, Maren, ble gift med Arnt Torfinnsen på Øver-Roel, Roelsgreina møter senere slekta fra Bjørndalen og fører fram til Ulvenaune og Risan.

Slekta vår eide og drev Ner-Roel fram til 1931. De siste av slektingene våre på Ner-Roel var Kirsten Margrethe Roel, f. 10.10.1897, d. 3.5.1988, og ektemannen Arthur Lydersen, f. 14.9.1900, d. 15.6.1976. Etter at de solgte Ner-Roel, flyttet Kirsten Margrethe og Arthur til Roelshamn som ligger nedenfor gården ved Borgenfjorden. Roelshamn var en tidligere husmannsplass og ble utskilt fra gården i 1931. Odd Anders Haugum, en fjern slektning av oss, bor fortsatt i Roelshamn. Den siste av vår slekt på Ner-Roel, Kirsten Margrethe, var hans mormor.

Roel i gammel tid

Første gang vi finner gårdene Roel nevnt er i erkebiskop Aslak Bolts jordbok fra 1430-årene der Roel er delt i «øfra Rygualom» og nædra Rygualom. (Øvre og nedre Roel.) Det er funnet en rekke fornminner i området: Gravrøyser, gravhauger og jordfunn. I 1840 ble det funnet et steinkors fra katolsk tid fra år 1000-1536 ved graving på Øver-Rol. «Roelskorset» står fremdeles på gården.

Bedekorset var et samlingssted i katolsk tid der f.eks. gamle, syke og vanføre som var for svake til å komme seg til kirke kunne samles til bønn og andakt. Korset var et samlingssted for andakt også når været var for dårlig til å ta seg fram til kirka. Ordtak fra denne tida har levd på folkemunne helt fram til i dag, f.eks. «Han kan itj kåmmå, verken te kors heill kjerk!» I Inderøy er det foruten på Roel funnet et bedekors på Letnesholmen. Holmen har derfor fått navnet Korsholmen.

«Roelsboka»

Rolsboka er en dagbok som ble skrevet på gården Øver-Rol på Inderøy i tida 1784 – 1905.

Den ble påbegynt av Arnt Torfinnson Øver-Rol, f. 4.2.1748, d. 26.2.1825. Han ble gift i 1777 med datter på Ner-Rol, Maren Christensdatter Ner-Rol, f. 15.7.1754, d. 28.1.1821.

De andre som har skrevet i boka er Jon Jørgensen Vang, f. 12.8. 1786, d. 15.2.1850,

Kristian Jonson Vang, f. 1811, d. 1901 og Jon Jakobsen Wibe, f. 4.8.1862. d. 3.12.1920.

Boka handler mye om familiebegivenheter, gårdsdrifta, vær og vind, avlinger, gode og dårlige år og fiske. Arnt Torfinnson skriver som innledning i 1784: « Begynte denne Anotations Bog, og siden år etter år er indført noget av de merkverdigste tildragelser, og begyntes i Maij Maaned 1784».

Av Roelsboka går det også fram at det i mange år ble rustet ut båter til torsk- og seifiske ved Hitra. I tillegg ble det drevet fiske i nærområdene som attåtnæring, bl.a. er notfiske etter sild i Borgenfjorden beskrevet i opptegnelsene fra 1813.

Jeg kommer tilbake med mer stoff fra «Roelsboka» senere.

Slekta vår fra Ner-Roel

1. Mogens Olson («Mons»), f. ca. 1656.

Han var fra nedre Lorvik i Sparbu og bygslet Ner-Roel ca. 1710.

Han fikk 4 barn, en av dem var Iver Mogensen.

 

2. Iver Mogensen («Monsen») Ner-Roel, f. 1685. d. 1754.

Gift med Anna Hansdatter, d. 1763. I 1723 var han leilending på Ner-Roel.

Iver og Anna fikk 5 barn:

(a) Marite Ivarsdatter, senere skrev hun seg for Marit.

Marit ble 1753 gift med Christen (Kristen) Olsen Følstad, Røra. De ble eiere av

Ner-Roel, samtidig som de eide gården Følstad på Røra. Kristen var også innkrever for futen på Inderøy.

Marit og Kristen fikk 4 barn:

Maren, Iver, Ole og Hans. Familien bodde for det meste på Ner-Roel.

Kristen og Marit døde på Ner-Roel. I kirkeboka står det:

«Gårdkone Marit Iversdatter Roel døde på Ner-Roel 27. mars 1785

år, 4mnd. og 2 uker gammel Kristen Olsen døde på Ner-Roel i 1821 98 år 2mnd. og 10 dager gammel».

(b) Margrethe Ivarsdatter, f. 1731.

Hun fører slekta vår videre.

(c) Berit Ivarsdatter

(d) Sara Ivardatter, f. 1736

Sara ble gift i 1764 med Sivert Gundersen som var dreng på Roel. Samme år kjøpte de gården Skogset i Inderøy av presten Ole Høyer. Senere kjøpte de også nabogården Refsås. Sivert døde i 1784, og Sara giftet seg to år senere med dragon Morten Mortensen Gangstad. De bosatte seg på Refsås. Sara døde i 1813, og hennes etterkommere bor fortsatt på Skogset.

Slekta vår kommer inn i Næss-slekta

(e) Ingeborg Ivarsdatter

Hun ble gift med Jens Jensen Leirdal, Leira, på Utøy.

Sønnen deres, Jens Ivarsønn Leira, overtok gården Næss på Utøy, Inderøy, ved auksjonsskjøte i 1830. Ved dette kom slekta vår fra Roel inn i Næsslekta.

3. Margrete Ivarsdatter Roel, f. 1731.

Hun ble gift i 18 år gammel i 1789 med ungkar og dragon Ivar Anderson Hjulstad. Han var sønn på øvre Hjulstad. I 1762 bodde de på en plass under Vola (Volan) og hadde 4 barn. Senere fikk de 8 barn til. Som husmann levde familien et omflakkende liv og bodde mange steder. De tok navn etter der de kom.

Da han ble gift med Margrethe, het han Hjulstad, men skrev seg samme året også for Roel fordi han var dragon der. Han drev en tid gården Volen hos søsteren Anne Andersdatter Hjulstad som var kone på gården. Petter J. Aune som har laget ættetavle for roelsætta sier at han hørte av sin far, Johannes Nilsson Aune, at de en tid bodde i Hjulstadvolla.

Ivar døde i 1775 bare 53 år gammel.

4. Nils Ivarson Ulvin, f. 1765 på Volvolden, d. 1832 på Litl-Ulvin.

Gift med Andrea Jensdatter Ring.

Nils og broren Ivar kom til kaptein Bruenich på Litle-Ulvin som tjenestekarer. De overtok hver sin halvpart av gården etter Bruenich. Skjøtet er skrevet 3.9.1798.

5. Peter Kristian Nilson Ulvin, f. 14.6.1820.

G. m. Beret Jonsdatter Underåker, f. 21.5.1815.

Peter Kristian Nilson hadde husmannsplassen Leirgjale på Utøy i Inderøy.

Ved folketellinga i 1865 bodde disse personene i Leirgjale:

Peter Nielsen, husfader, med jord, snekker, 46 år.
Sønn av Nils Ivarsønn Ulvin fra Litle-Ulvin.

Bereth Jonsdatter, hans kone, 51 år.
Niels Petersen, deres sønn, 22 år. Han ble husmann i Jystadjale.
John Petersen, deres sønn, 12 år.
Johannes Petersen, deres sønn, 9 år.
Ane Petersdatter, deres datter, skredder, 25 år.
Johannes og John av spesiell interesse for oss.

Johannes kjøpte Ulvenaune som han senere solgte til sin bror John da kona døde. Han flyttet deretter til Vangshylla hvor han bygde nede ved sjøen. («Skredderstu».)

6. John Peterson Aune, byggmester, f. 25.9. 1854, d. 8.12.1913.

Han ble gift med Karen Johnsdatter Ulvinhåggån, f. 24.2.1849, d. 27.3 1918.

De ble husmannsfolk i Lyngshaugen.

Den gamle husmannstua på Lyngshaugen står fortsatt slik den var på denne tida.

John og Karen var driftige folk. Da de var husmannsfolk i Lyngshaugen, kjøpte de nabojorda Langkloa som grenset mot Lyngshaugen, og senere kjøpte de Ulvenaune

for 200 spesidaler. Det er spesielt at en husmann kjøper eiendom,- John og Karen kjøpte to!

Ved videre «graving» håper jeg å finne ut hvordan de fikk råd til disse eiendomskjøpene.

Slektsgreinene fra Roel og Sakshaugberg/Bjørndalen møtes

Ved ekteskapet mellom John (Roelsgreina) og Karen (Bjørndalen) går slektsgreinene fra Ner-Roel og Sakshaugberg/Bjørndalen sammen.

For slektas videre gang til Ulvenaune og Risan viser jeg til tidligere innlegg om slektsgreina fra Sakshaugberg/Bjørndalen (Fra og med slektsledd 6, John Ulvenaune og Beret Martha Ulvenaune).

Kilder:

Petter Aune: Roelsætta (ættetavle).

Andreas Ystad: Ættetavlor fraa Innherad.

Inderøyboka, b. 4, del 1, s. 343, 345 og 349.

Inderøyboka, utg. fra 1973, b 1, del 1, s 76.

Eynni Idri, 2007, John Wibe: Ein gamal buplass: Roel

Eynni Idri, 2003, Liv Skogset Værdal: Marit(e) Ivarsdatter og slekta hennes.

Eynni Idri, 2003, Eva Steinvik Wold: En quiltet brudekjole fra Ner-Roel 1753.

Roelsboka. Ei dagbok frå 1784-1905.

 

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.