MENU

by • 21. mars 2015 • PersonerComments (0)124

Sivert Hagen, vår «ukjente» slektning og hans datter Beret Martha Ulvenaune

Bilde: Den gamle stua på husmannsplassen Hagebakken hvor Elling og Marit, Siverts foreldre, bodde hos dattera Eli etter at de måtte gå fra gården Hage.

I februar 1850 blir et nytt barn født på Hage gård i Soknedal. Sivert, som skulle bli min oldefar, ser dagens lys for første gang. Foreldrene, Peder Ellingsen Hage og Marit Olsdatter, har seks barn fra før, så det er liv og røre på gården.

Min oldefar har til for få år siden vært vår «ukjente slektning». Han ble aldri nevnt av min farmor Beret Martha, som var datter av Sivert, og far visste så og si heller ingen ting om han. Jeg vet at far var i Soknedal for mange år siden og forsøkte å spore opp etterkommerne til sin morfar, men de som kunne ha opplysninger var helt avvisende. De ville ikke ha noe som helst snakk med- eller om slekta!

Da jeg overtok slektsnotatene til far etter at han døde i 2007, fant jeg et notat og kopier fra folketellinger og kirkebøker han hadde fått av Egil Aarstein. Dette var først gang jeg fant opplysninger om min oldefar. Jeg har også senere fått opplysninger fra Egil og har også studert bygdebøker og hatt kontakt med bygdebokforfatter Ola Birger Vagnild i Soknedal. Det har vært godt og interessant å bli nærmere kjent med Sivert og slekta vår fra Meråker og Soknedal.

Slekta vår fra Hage

Det har bodd folk på Hage i uminnelige tider. Det er gjort funn helt fra jernalderen, og slekta Hage har sittet på gården i lang tid. Gården har gjennomlevd mye opp gjennom hundreårene. Hage lå øde etter svartedauden, men kom etter en tid i drift igjen. Senere ble gården lagt under erkebiskopen i Nidaros, og etter reformasjonen i 1536, ble gården statseiendom. I 1718 ble Trøndelag angrepet av en svensk styrke på 7000 mann under kommando av general Armfeldt.

En avdeling av denne hæren kom også til Hage. Svenskene raska med seg korn, kjøtt, 2 kyr og 3 lass høy før de dro videre mot Røros. Det hører med til historien at over halvparten av svenskehæren frøs ihjel eller ble varig skadet under en forrykende snøstorm på Tydalsfjellene under retretten til Sverige året etter.

Folketellinga i 1865 viser at Peder og Marit hadde 8 barn, Sivert var nest yngst. På gården var det dette året 9 kyr, 1 hest og 17 sauer. I tillegg til dyrefor, dyrket de korn og poteter.

Etter hvert fikk faren Peder store økonomiske problemer og greidde til sist ikke å sitte med gården.

Hage gikk ut av slekta etter flere hundre år. Peder og Marit bodde ennå en tid som inderster, d.v.s. at de leide rom på Hage. Senere flyttet de til datteren Eli Pedersdatter på husmannsplassen Hagebakken. Der var de inderstfolk til Peder dør i 1877. Det oppgis at de lever dels av fattigunderstøttelse, dels av forefallende gårdsarbeid. Denne nedturen for hagefolket var sikkert tung å takle. At datter og svigersønn tok imot dem på husmannsplassen under trange forhold viser beundringsverdig samhold og vilje til å stå opp for slekta når det røynet på. Den gamle stua på husmannsplassen Hagebakken hvor Elling og Marit bodde hos dattera Eli etter at måtte gå fra gården Hagen.

Anleggsslusken møter gårdjenta

I 1875, Sivert er da blitt 25 år, er han jernbanearbeider og anleggslusk på Meråkerbanen som er under bygging. Søskena hans arbeider som tjenestefolk rundt omkring i Soknedalsområdet.

Sivert losjerer på husmannsplassen Hommelviktrø i Hommelvik hos fisker og husmann Lars Andersen. Det bor ti mennesker på plassen, så det er trange boforhold! I tillegg til husets folk leier de ut hus til fire jernbanearbeidere og et fattiglem fra Trondheim. Anleggsarbeiderne hadde rykte på seg for å leve et hardt liv. Her fra en beskrivelse fra en lokal kjøpmann av «fest på lokalet» når jernbanesluskene på Ofotbanen satte hverandre stevne:

«Spriten flyder over baade Bord og Bænke, naar Jernbanearbeiderne mødes, og Slagsmaal hører til Dagens Orden. Blodet rinder i Strømme ved saadanne Anledninger, og mange Slags Vaaben benyttes i Kampen – Revolvere, Køller, Stene og Staure, og Kniven er heller ikke glemt som et værdigt Kampmiddel»!

Det er tvilsomt om det var slike tilstander da Meråkerbanen ble bygd, men at anleggsarbeiderne satte spor etter seg i et lite bygdesamfunn er temmelig sikkert.

Det er i slutten av 1870-åra at Sivert blir kjent med min oldemor, Marit, fra gården Stor-Krogstad i Meråker. Vi vet ingen ting om forholdet mellom Sivert og Marit og om min farmor Beret Marthas inntreden i verden. Ble hun født som resultat av et lengre og alvorlig forhold mellom mora Marit og Sivert, eller var det bare en kortvarig og tilfeldig forbindelse? Ble Marit sveket da Sivert trakk seg, eller var det foreldrene på Stor-Krogstad som motsatte seg et forhold mellom gårdjenta og anleggsslusken? Her kan vi la fantasien få fritt løp og velge den historien vi vil. Sannheten er for alltid blitt borte under tidens gang.

Tilbake til Soknedal

Etter at anleggsarbeidet i Meråker var over, dro Sivert tilbake til Soknedal. I 1882, ca. tre år etter at Beret Martha ble født i Meråker, ble han gift med Dåret Larsdatter fra småbruket Lillebjørgen i Soknedal. De tok over småbruket i 1884, og i tillegg arbeidde han på Jernbanen.

Sivert og Dåret fikk to døtre, Jonetta, født 1882, død 1950, og Maria, født 1883, død samme år.

Sivert og Dåret drev Lilebjørgen i mange år. Da dattera Jonetta giftet seg, bestemte de seg for å kjøpe bruket Svendsenstua i Rogstadøyen, men Sivert dør i 1913, 63 år gammel. Dåret dør i 1916.

Sivert og Dårets etterkommere

Jonetta, datter til Sivert og Dåret, ble gift to ganger. Først med Ola Jensen Fløttumsgjerdet fra Singsås. Han døde i 1914 bare 28 år gammel.

Senere ble hun gift med Ove Pettersen fra Støren som var verkstedarbeider i NSB. De hadde tre barn:

Gurine som døde barnløs, 21 år gammel.

Jens Sigvard, født i 1909, død ved dampskipet Vormas forlis i 1937.

Han var gift med Agnes Grønli fra Bergen. De hadde sønnen Ole Jan, f. 1935.

Dagny Gjertine, f. 1911.

Hun var gift med Olaf Hansen fra Trondheim. Vi har ikke opplysninger om eventuelle barn.

Etterkommere av Sivert, vår tidligere ukjente slektning, lever et eller annet sted, kanskje i Trondheim? Det er usikkert om jeg greier å spore dem opp, men jeg er i gang med letinga!

 

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.