MENU

by • 20. juni 2016 • SlektsgreinerComments (0)95

Saras slekt fra Skjefte til Rognan

BILDETEKST: Sara på en utflukt sammen med Nils og Solbjørg.

Jeg har tidligere lagt ut Sara Aunes slektsgrein på morsida fra Inderøy til Sparbu. Nå følger hennes slekt på farsida som vi finner opptegnelser om helt tilbake til første halvdel av 1500- tallet. Slekta starter på gården Skjefte ved Steinkjer og er innom tre andre gårder før Sara blir født på Rognan i 1918. Sara er av typisk bondeslekt hvor det å finne ektefelle ofte var et kortreiset prosjekt. Frierferden gikk ofte ikke lenger enn til de næreste nabogårdene!

Gården Rognan hvor Sara ble født er fremdeles i slekta, og i dag er John Steinar og Eli Kristin Rognan, (f. Aksnes) eiere av gården. John Steinar er sønn av Johannes Rognan, bror til Sara. Jeg kommer senere tilbake til gården Rognan og Saras brødre, Johannes og Anders, og etterkommerne deres.

Lykke til med en historisk reise gjennom en typisk bondeslekt i Innherred hvor ektefeller ofte ble funnet på gårder i nærmeste naboskap!

 

Jarle Aune

—————————————————————————————————————————

Skjefte

Skjefte ved Steinkjer er en av de eldste gårdene i distriktet. Det er gjort steinalderfunn på gården, men dette kan ikke settes i forbindelse med etableringen av Skjefte.

Da svartedauen kom til Trøndelag høsten 1349, var Skjefte erkebispegods. På grunn av gårdens betydning, ble det ikke noe avbrekk i bosetting og drift på grunn av pesten. I 1536 ble gården lagt til Nidaros domkirke. Den første skriftlig opptegnelse om gården er fra 1521.

Den første vi vet om i Saras slekt på farsida er Bertel Skjefte fra gården Skjefte, og herfra kan vi følge slekta videre i 9 ledd via flere gårder i Sparbu fram til Rognan. Da møttes slektsgreinene fra Skjefte og Inderøy i begynnelsen av 1900-tallet da John Rognan giftet seg med Sofie Våset.

2. Sveg kirke i dag. Det var en eldre kirke her da vår slektning Olof fra Skjefte var prest i menigheten

Sveg kirke i dag. Det var en eldre kirke her da vår slektning Olof fra Skjefte var prest i menigheten.

 

1. «Bertel på Skieftenne» var i følge opptegnelser driver på Skjefte i 1521.

Det opplyses at han dette året betalte 6 skilling i tiendeskatt til kirken.

 

2. I 1610, 90 år senere, heter driveren på Skjefte også Bertel. Dette er nok sønnen til Bertel vi hører om fra 1521. Han hadde to barn, Sønnen Olof og datteren Marit.

 

Olof Angdalius fra Skjefte

Olof er en så interessant person i slekten at jeg tar med litt om hans liv.  Etter universitetsutdannelse i København, ble han kapellan hos kyrkoherden i Sveg i Sverige. Senere giftet han seg med kyrkoherdens datter, Dorothea Herdalinus.

I følge opptegnelser om prester i Offerdal i Jemtland finner vi Olof Bertelsen som sogneprest fra 1642. Offerdal er et sokn i Krokoms kommune i Jemtland som lå under Trondhjems bispedømme i tida 1570 – 1645. Dette opphørte bare 3 år etter at Olof ble sogneprest der.

Det opplyses at han ble født i «Angdal i Norje», og han skrev seg av og til som Olof Angdalius.

Offerdal kirke ble bygd på 1100-tallet og ombygd på 1600-tallet. Kirken ble delvis revet i 1766 da det ble bygget en mye større kirke. Portretter av Olof og hans kone hang lenge i Offerdal kirke, men både bildene og gravstøtten over dem er i dag dessverre borte. Gravminnet ble ødelagt under en restaurering av kirka i 1882.

Olofs lojalitet tilhørte tydeligvis Sverige i krigen som brøt ut mellom landene. Han tok nemlig kontakt med kommandanten ved Frøsøen festning og forberedte han på trøndernes angrep på Jemtland i 1657. Hadde trønderne fått vite det og fått tak i ham, hadde han antagelig ligget tynt an!

 3. Kristofer Andersen, f. ca. 1605, gift med Marit Bertilsdatter.

Hun er datter av Bertel, nevnt i 1610, og søster av presten Olof Angdalius.

Kristoffer og kona var bygslere av Skjefte i 1647. Ved et skifte i 1696 etter datteren Barbro som døde barnløs etter et ekteskap med Kristoffer Risberg på Risberg, får vi vite at Kristoffer og Marit hadde 6 barn som levde på det tidspunktet: Anders, Bertil, Buru, Anne, Barbro og Peder, født ca.1640. I 1696 bodde både Anders, Bertil og Peder hjemme på Skjefte.

Opptegnelser viser at i 1657 var Skjefte oppført med 13 storfe, 14 sauer, 5 geiter og 2 hester. Av det som ble krevd i tiende ser vi at det bl.a. ble dyrket bygg, havre og humle på gården. Eier av gården var Hans Iversen. Hvem han var eller hvor han bodde er ukjent.

4. Peder Kristofersen, f. ca. 1640, gift med Ingeborg Eriksdatter.

Ved skifte etter Ingeborg i 1713, opplyses det at ekteparet hadde 4 barn:

Kristofer, Marit, Karen og Gjertrud.

Verdien av Ingeborgs bo var bare på 25 riksdaler. Dette viser at det ikke akkurat var stor rikdom på Skjefte i denne tida!

I 1701 finner vi at Peder bygslet Skjefte. Gården eies nå av «Msr. Hans Augustinusen» fra Trondheim. Skjefte fikk også visitt av Armfelts svenske karolinere i forbindelse med det svenske angrepet på Trøndelag i 1718. De tok med seg 1 hest, 1 ku, samt korn, høy og diverse matvarer.

Fra Skjefte følger vi slekta videre til Øvre Lø da datter av Peder Kristofersen og Ingeborg Eriksdatter, Marit Pedersdatter, ble gift med Erik Larsen på Øvre Lø først på 1700-tallet.

 

Øvre Lø

De første opptegnelser om gården viser at driveren i 1647 og 1668 het Bård. Gården var kirkegods og utlagt som «Canichegoetz til her Augustinus» som var prelat i domkapitlet. Før 1668 er gården utlagt til «Vor Frues Prestebol». Tienden gården betaler er 2 tønner bygg og 4,5 tønner havre og viser at gården var en av de beste i bygda. (1 tønne er i underkant av 140 kg.)

Under Armfeldsts felttog i Trøndelag i 1718 ble gården grundig plyndret av svenskene. Skadetaksten ble beregnet til 145 riksdaler, og det som ble tatt oppgis til 18 tønner bygg, 5 tønner blandakorn, 9 tønner havre, 20 lass høy, 1 hest, 3 kyr, 1 okse, 6 sauer, og 1 gris. Det er lett å tenke seg folks raseri og fortvilelse etter et så følbart tap, og også skadefryden da Armfeldts soldater måtte trekke seg tilbake til Sverige og gikk sin undergang i møte under en forrykende snøstorm i Tydalsfjellene året etter.

5. Marit Pedersdatter Skjefte, f. ca.1683, gift med Erik Larsen Øver-Lø, f. ca.1658.

De fikk 3 barn:

Lars, 1710,

Ingeborg, f. 1712 og  

Synnie, f. 1721.

 

Herfra følger vi slekta videre til Holtan da Synnie blir gift med Roland Olsen Holtan.

 

Holtan

Her har det vært vært boplass svært lenge, noe bl.a. gravfelt fra yngre jernalder vitner om.  Det ligger også hele 10 gravhauger på eiendommen. I forbindelse med graving av kjeller i 1943, ble det funnet en kvinnegrav fra ca. 800 e. Kr. På tunet er det funnet to mannsgraver hvor det var forskjellige våpen. Rundt reformasjonen i 1537 var Holtan i privat eie sammen med bare to andre gårder i Mære sogn. De andre var Valstad og Rygg.  Holtan kom gjennom svartedauen uten avbrekk i drifta. Den første driveren som er nevnt er «Haldor på Holthe» i 1521.

Også Holte ble rammet de svenske karolineres plyndring i Trøndelag i 1718. Her tok de 12 lass høy, 2 tønner havre, 2 kyr, 4 sauer, redskaper og matvarer.

I 1723 ble Holtan eid av eiendomsbesitter og sokneprest i Ytterøy og prost i Innherred, Peder Leth.

Her ble tydeligvis både Gud og Mammon tjent samtidig uten særlige problemer! Brukerne på Holtan på det tidspunktet het Jens Nilsen og Ane Rolandsdatter. Etter at de døde, Jens i 1758 og Ane i 1751, ble Roland Olsen, f. 1717, ny bruker på Holtan.

6. Synni Eriksdatter, f. 1721, gift med Roland Olsen, f. 1717.

Roland Olsen kom til Holtan som ny bruker i 1753, og da han giftet seg med Synnie Eriksdatter fra Lø, kom Sara Aunes slekt til gården.

Synnie og Roland fikk 2 barn:

Jens, f. 1753 og

Ole, f. 1754.

 

Ole Rolandsen fører slekta videre til nabogården Dyrstad.

 

Dyrstad

Det er mulig at en som het Dyre slo seg ned her så tidlig som for 1000 – 1200 år siden.

Mange gravhauger på eiendommen viser at det var tidlig bosetting her. En bygdeborg på Johallpynten ligger like ved gården.

I motsetning til Holtan ble Dyrstad lagt øde under svartedauen og ble først ryddet på nytt omkring år 1500. «Annders pa Dyrstaenn» er nevnt i 1521 og var kanskje den som ryddet gården etter 150 års ødetid. Erkebispesetet var eier av gården på den tiden. Etter reformasjonen i 1537 ble gården lagt under kongen.

 

7. Ole Rolandsen Holtan, f. 1754, gift med Olava Pedersdatter Kåberg, f. 1794.

Ole Rolandsen giftet seg tidligere med Jøren som var datter på Dyrstad. Da Jøren døde uten at ekteparet hadde barn, giftet han seg andre gang i 1821 med den 40 år yngre Olava Pedersdatter Kåberg. Han hadde sluttet som bruker på Dyrstad to år før, i 1819, etter at Jøren døde. Den nye kona, Olava, var fra Kvitvangsvågen, og hun og Ole er oppført som husmannsfolk der i 1824.

Sannsynligvis var plassen en del av kåret fra Dyrstad til Ole.

Ole og Olava fikk barna:

Johannes, f. 1822 og

Petter Olaus, f. 1826, d. 1830.

Ole Rolandsen, døde da Johannes var 7 år, og Olava giftet seg opp igjen til Henningplassen. Derfor er Henningplass etternavnet til Johannes.

Familiekonflikt

Bygdebok for Sparbu og Ogndal tar fram en hendelse som viser at de ikke var ukjent med familiekonflikter i gamle dager heller. Bryllupet mellom Ole og Olava og tida etter gikk ikke helt smertefritt for seg, noe et skriv fra Ole Rolandsen til forlikskommisjonen viser. Det ble antydet at kona til daværende eier av Dyrstad, Ole Dyrstad, stjal en sølv spiseskje i bryllupet. Ryktet som oppsto måtte brudefolket Ole og Olava dementere og i tillegg betale 1 spesidaler til Sparbu Fattigkasse. Jeg siterer brevet direkte på datidens språk og snirklete stil:

« I anledning af at en Sølv Spiseskee bortkom i mit Bryllup i afvigte Aars November Maaned, hvilken Sølv Spiseskee endnu ikke er opdaget, har jeg eller min Kone af ugrundede Indbildninger eller eenfoldige og uforsiktig ladet antyde de Udtalelser at Gaardmand Ole Jørgensen Dyrstads Kone skulle være den der har beholdt ommeldte Sølvskee urigtig i sit Værge, men da vi efter den fornuftigste Eftertanke om bemeldte ugrundede Udtalelse, der er kommet i Omløb, befinder at have handlet mod Menneskepligter, som skylder Ansvar især, og ved ydermeere den der alle Tider har udvist seg Ædel, Ærekier og rettsakffen i Ord og Handlinger, saa tilstaaes herved at jeg tillige med min Kone der er tilfulde overbeviist om at Ole Jørgensen Dyrstads Kone aldeeles uskyldig har maattet taale disse under Rygte utspredte Ærefornærmelser, vil herved tilbagkalde alle vaare Ytringer i den sanne henseende saaledes at intet deraf vil eller skal komme hende til mindste Æreforkrenkelse, da hun av os aldeeles er og bør befindes uskyldig, og formedelst denne vor ugrundede og uriktige Ærerørige Beskyldning tilforbinder jeg meg å erlægge som Mulct til Sparboen Fattigcasse 1 spd., og hvorved alt passered i Ord og Udtalelser bliver mortifisered».

Saras slekt kommer til Stor-Rognan

Johannes Olsen Henningplass kom til Rognan da han giftet seg med Karen Margrete, datter på Rognan. De tok  over gården i 1850.

Tragedien rammet Karen og Johannes brutalt. To barn, Oline, døde av tuberkulose, 15 år gammel, i 1850 og Kristian, f. 1851, ble bare 10 dager gammel. I forbindelse med at han ble født, døde også Karen Margrete, 22 år gammel, av barselsfeber, to dager før sønnen.

Dette er en påminnelse om kontrasten mellom hvordan vi har det i dag og hverdagen for våre tidlige slektninger som opplevde belastninger vi i dag ikke kan forestille oss. På den tida var barnedødeligheten stor, og uhyggelig mange kvinner døde i forbindelse med fødsler. En formulering vi ofte finner i kirkebøker fra denne tida er «Død på barselseng, gravlagt sammen med sitt dødfødte barn». Mange kvinner også i vår slekt døde i forbindelse med fødsler opp gjennom tida. Petter Klepp fra Inderøy skriver om dette årbok for Inderøy Museums og Historielag, Eynni Idri.

Ekteskapet mellom Johannes Olsen og Karen Rognan var således barnløst, og slekta ble ført videre gjennom det andre ekteskapet til Johannes med Pauline Pedersdatter Nesset.

8. Johannes Olsen Henningplass, f. 1822, d. 1897, gift med Pauline Pedersdatter Nesset,

1831. De fikk 6 barn som alle levde opp. Sønnen John Olaf ble neste eier av Rognan.

Johannes Olsen døde i 1897, men først i 1906 fikk John Olaf skjøte på gården ved en avgjørelse i skifteretten.

 

Sara Jorid blir født på Rognan

9. John Olaf Rognan, f. 1868, d. 1949, overtok gården og ble gift med Sofie Andersdatter Våset, f.1877, d. 1918.

Barn:   Johannes, f. 1908, d. 1990, gift med Guri Mentsen, f. 1921, d. 1957.

Anders, f. 1911, d. 1997, gift med Anna Stedje.

Peter Georg, f.1915, d.1916.

Sara Jorid, f. 1918, d. 1993, Gift med bonde Nils Elias Aune, Inderøy, f, 1914.

Saras foreldre: John Rognan og Sofie Våset.

Saras foreldre: John Rognan og Sofie Våset.

Sofie, mor til Sara, fikk barselsfeber etter at Sara ble født og døde på Innherred sykehus av blodpropp. Fem uker gammel kom Sara til Mære til sin onkelen på morsida, Ole Våset og kona Grete. Hun vokste opp på Mære og hadde det svært godt der. Brødrene hennes, Johannes og Anders var bare 10 og 8 år gamle da mora døde, og det ble en stri tid framover for faren John. Han giftet seg på nytt i 1925 med Julie Bilstad fra Henning. De hadde ingen barn sammen. John døde i 1949, og Julie i 1963.

I følge et notat fra Nils Aune hadde John og Sofie enda 3 barn som ikke levde opp. Dette har jeg ennå ikke kunnet bekrefte andre steder, men jeg finner det merkelig om Nils ikke hadde dette fra sikre kilder.

Saras far, John Rognan. Grensboerbevis fra 1940, andre verdenskrig. Utlånt av Jon Steinar Rognan.

img673

 

  1. Sara Jorid Rognan, f. 1.10.1918, d. 12.7.1993, gift med Nils Elias Aune, f, 17.12.1014,
  2. 22.7. 2007.

 

Kilder:

Bygdebok for Sparbu og Ogndal, bind 5 og 6.

Nils Aune: «Livsminner».

Nils Aune: Notater.

Petter Klepp: Eynni Idri 2002,: «Litt av kvart frå bygda i gamal tid».

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.