MENU

by • 20. august 2017 • SlektsgreinerComments (0)25

Gården Hagen (Hage) og slekta vår fra Soknedal

BILDETEKST: Barnebarn av Sivert, Jens Sigvard Fløttum og kona Agnes. Han omkom under et forlis utenfor den svenske vestkysten i 1927.

En av våre slektsgreiner kan føres tilbake til gården Hagen (Hage) i Soknedal. Morfar til Nils på Risan og hans brødre, John, Ole og Johannes, het Sivert Pedersen Hagen fra Soknedal. Da han var anleggsarbeider på Meråkerbanen, som ble åpnet i 1881, fikk han i 1879 Beret Martha Ulvenaune utenfor ekteskap med Marit Steffensdatter Krogstad fra gården Stor-Krogstad i Meråker.

Inntil for få år siden var Sivert og slekta vår fra Soknedal helt ukjent for oss i auneslekta. Et notat til Nils i Aune fra Egil Aarstein, gift med Solbjørg Ulvenaune, ble en åpning til videre arbeid med slektsgreina, og i år (2017) har vi kommet i kontakt med nålevende slektninger som stammer fra Hage i Soknedal.

Tidligere publisert på auneslekta.no:  

«Sivert Hagen, vår «ukjente» slektning og hans datter Beret Martha Ulvenaune» 

«Beret Martha Sivertsdatter: Fra Meråker til Inderøy og Ulvenaune».

Fra jernaldergård til kirkegods

Gården Hagen (Hage) øvre er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene og i erkebiskop Olav Engelbregtsons jordebok ca. 100 år senere. Disse jordbøkene listet opp jordeiendommer som tilhørte erkebispesetet i Nidaros. Tidligere, etter svartedauden ca. 1350, var gården regnet som ødegård. Gården ble senere kongens eiendom som krongods under kongsgården i Nidaros, og i årene 1660-1670 eide igjen bispesetet i Nidaros Hage gård.

Den første bonden vi vet om på Hage er Elling Andersen, (el Arensen), Hage, f. ca. 1647, d.1719.

Imidlertid har det vært folk på Hage mye lengre tilbake. I 1929 ble det funnet en stein på gården som viser at folk var etablert der under eldre jernalder, ca. fra år 500 f. Kr. til år 550 e. Kr.

Slektsgrein

Vi kan følge slekta vår i Soknedal tilbake til siste halvdel av 1600tallet.

Anders Andersen Hage, f. 1670, d. 1738

Gift med Berit Joensdotter Hagen f.1704.

Anders var dreng på Hage og fikk kjøpe gården av godseieren doctor Irgens. Han ble den første selveier på gården.

I 1718, da Anders og Berit var bondefolk på Hage, forsøkte svenskekongen Karl 12 etter grundige forberedelser å erobre Norge. Karl 1. angrep selv Fredriksten festning i Halden med 40 000 mann.

Den 18. august 1718 startet general Karl Gustav Armfelt felttoget mot Trøndelag fra Duved i Sverige med en styrke på 7500 mann, nesten 7000 hester og medbringende 3300 slaktenaut. Ved Skalstugan krysset hæren grensen og gikk inn i  Norge. Hans forsøk på å ta Trondheim mislyktes, og en mindre avdeling som forfulgte en norsk avdeling gikk mot Røros. På veien dit lå Soknedal og Hage gård.

Denne krigen og general Armfelts felttog førte sannsynligvis til den verste utarming av Trøndelag noen gang, nest etter svartedauden. Følgene ble mange tusen sivile dødsfall, ødelagte gårder, sykdom og nød i lang tid etterpå. Svært mange av våre slektninger i trøndelagsbygdene ble rammet, noen svært alvorlig.

General Armfelt  hadde hvedkvarter på prestegården i Soknedal i noen dager rundt årsskiftet

1718-1719. Hovedstyrken lå litt sør-vest for prestegården.

Svenskehæren drev betydelig plyndring og også nedbrenning av eiendommer under felttoget. Hage slapp heller ikke unna, og nedtegnelser viser at svenskene tok 2 kyr, 1 tønne bygg ( ca. 140 liter), 3 lass høy og ca. 20 kg. kjøtt.

Hage unngikk å bli brent, og  mine 5 ganger tippoldreforeldre Anders og Berit kunne puste lettet ut. Livet på gården gikk videre!

Det svenske felttoget mislyktes fullstendig, og den første uka i januar 1719 frøs så å si hele hæren som hadde gått mot Trøndelag ihjel under en kraftig flere dagers snøstorm på Tydalsfjellene under retretten til Sverige. Hæren trakk seg tilbake da felttoget i Trøndelag ble en total fiasko, og det ble kjent at Karl 12. var drept i Halden.

Elling Andersen Hage, f. 1704, d.1756.

Gift med Ingeborg Arntdotter Vagnild i 1734, f. 1711, d. 1774.

Arnt Ellingsen Hage, f.1735, d.1811.

Gift med Guru Pedersdotter Holm, f. 1711, d. 1774.

Elling Arntsen Hage, f.1776, d.1850.

Gift med Eli Nilsdotter Hugdal i 1808, f. 1774, d.1845.

Peder Ellingsen Hage, f.1809 d. 1877.

Gift i 1838 med Marit Olsdotter Lien, f. 1810, d. 1880. De var foreldre til Sivert, far til Beret Martha Ulvenaune.

Ved folketellinga i 1865 hadde gården 1 hest, 9 storfe og 17 sauer. I tillegg til dyrefor dyrket de korn og poteter på gården.

Hage går ut av slekta

Familien opplevde snart vanskelige tider, og Peder måtte gå fra gården. Han ble den siste av vår slekt som eide Hage, og sammen med kona Marit flyttet Peder til dattera Eli på husmannsplassen Hagebakken hvor de blir inderstfolk (leietagere). Peder og Marit levde delvis på fattigundersstøttelse i tillegg til at de tok forefallende gårdsarbeid. Peder døde i 1877 og kona Marit 3 år senere i 1880.

unnamed

BILDETEKST: Husmannsplassen Hagebakken hvor Peder og Marit Hage, foreldrene til Sivert, ble leieboere hos datteren Eli etter at de måtte gå fra gården.

Å måtte flytte fra Hage til Hagebakken opplevdes sikkert som en sterk nedtur som var tung å takle. At datter og svigersønn tok i mot dem på husmannsplassen under trange økonomiske og plassmessige forhold viser beundringsverdig samhold og vilje til å hjelpe slekta i vanskelige tider. Fra 1861 til 1877 fødte dattera Eli 7 barn.

Peder og Marit hadde selv 8 barn: Elling, f. 1835, Iver, f. 1838, Ole, f. 1839, Marit, f. 1842,

Guru, f. 1844, John, f. 1846, Sivert, f. 1850 (Min farmor Beret Marthas far) og Arnt, f. 1855.

Av disse var det i 1875 bare den eldste, Elling, som hadde familie. Han var husmann og hjulmaker på husmannsplassen Frøsethløkken. De andre av søsknene var ugift og tjenestefolk forskjellige steder i Soknedalsområdet.

Elling Pedersen, den eldste sønnen til Peder og Marit og eldste bror til Sivert, var den siste av slekta som bodde på Hage. Elling var gift 1. gang med Kari Johnsdatter Bjerke, f. 1834, d. 1889, og 2. gang med Randi Pedersdatter Solberg, f. 1828, d, 1905. Da var Hage gått over til andre eiere, og Peder bodde der som inderst (leieboer). Senere ble han leieboer på et sted som het Forset og endelig som husmann i Snipstuu på Aasenhus.

Sivert Pedersen Hagen blir far til Beret Martha Ulvenaune

Sivert Pedersen Hagen, f. 1850, d.1913.

Sivert var en av de mange tilreisende som fikk arbeid ved Meråkerbanen som ble åpnet i 1881.

En folketelling fra 1875 viser at han sammen med tre andre jernbanearbeidere leidde husrom hos fisker og husmann Lars Andersen Hommelviktrø på husmannsplassen Hommelviktrø under gården Hommelvik vestre i Hommelvik.

I Meråker ble han kjent med Marit Krogstad, og i 1879 fikk han Beret Martha utenfor ekteskap med henne. Vi vet ingen ting om forholdet mellom Sivert og Marit og forholdene omkring min farmor Beret Marthas fødsel. Ble hun født som resultat av et lengre og alvorlig forhold mellom mora Marit og Sivert, eller var det bare en kortvarig og tilfeldig forbindelse? Ble Marit sveket da Sivert trakk seg, eller var det foreldrene på Stor-Krogstad som motsatte seg et forhold mellom gårdjenta og anleggsslusken? Vi vet ikke og kan gi fantasien fritt løp. Sannheten er for alltid blitt borte.

Tilbake til Soknedal

Etter at han reiste tilbake til Soknedal, var det så vidt vi vet ingen kontakt mellom Sivert og resten av slekta til Marit i Meråker. Det har heller ikke vært noen kontakt med dattera Bereth Martha og hennes etterslekt i  Inderøy. Hun ble gift med John Ulvenaune på småbruket Ulvenaune på Utøy. De ble foreldre til Nils på Risan og brødrene hans, John, Ole og Johannes.

I 1882, 3 år etter at han ble far til Beret Martha Krogstad i Meråker, ble Sivert gift med den 10 år eldre Dåret Larsdotter Lillebjørgen, og de ble  småbrukere i Svea i Lillebjørgen i Soknedal. I tillegg til småbruket hadde han arbeid på jernbanen. De bestemmer seg for å kjøpe bruket Svendsenstua i Rognsøyen, men Sivert dør i 1913, 63 år gammel, før de får realisert planene. Dåret dør 3 år senere i 1916.

Dårets foreldre var Lars Angrimsen Folstad, f. 1798, d. 1861 og Marit Andersdatter Lillebjørgen, f. 1816, d. 1884. De var også småbrukere i Lillebjørgen.

En folketelling fra 1865 viser at moren, Marit Andersdatter da  var gift med Jens Evensen etter at Dårets far Lars var død 4 år tidligere.

Sivert og Dåret fikk to barn, halvsøsken til Bereth Martha:

Maria, f. 1883 som døde samme år.

Jonetta Sivertsdatter Lillebjørgen,  f.1882, d. 1950.

Gift 1. gang med Ola Jensen Fløttumsgjerdet, Singsås, f 1886, død 1914, 28 år gammel.

Gift 2. gang med Ove Pettersen, Verkstedarbeider NSB fra Støren.

 Jonetta fikk 3 barn:

Gurine, f. 1907, d. 1928, 21 år og barnløs på Singsås Helseheim.

Jens Sigvard f. 1909, d. 1937. 28 år.

Han var barnebarn av Sivert Hagen og gift med Agnes Konstace Grønli, Bergen.

Hun døde i Bergen i juni 2002.

Barn: Ole Jan, f.1935.

Tragedien rammen snart den lille familien da Jens Sigvard døde under forliste med dampskipet  Vorma i 1937. Han var da bare 28 år gammel. Vorma gikk lille julaften i 1937 fra Gool i England til Sundsvall med kull fra og forliste på den svenske veskysten under hardt vær. Sannsynligvis grunnstøtte skipet og gikk ned. Det ble ikke funnet spor verken etter skipet eller mannskapet på 16 etter forliset.

Vorma var på 1 950 tonn dødvekt, d.v.s. den totale vekt et skip kan bære av last, drivstoff og passasjerer.

Dagny Gjertine, f. 1911.

Hun var gift med Olaf Hansen fra Trondheim.

Barn: Jan Helge, f. 1938

Kilder:

Bygdebok for Støren, b. 1, s. 183.

Singsåsboka, b. 3, s. 137.

Notat fra Egil Aarstein.

Kirkebok for Støren, 1849.

Kirkebok for Øvre Stjørdal, 1879.

Folketelling for Støren, 1865

Folketelling for Strinda, 1875.

Google: «Vorma, Skipshistorie».

Jarle Aune: «Sivert Hagen, vår «ukjente» slektning og hans datter. (auneslekta.no)

Jarle Aune: «Beret Martha Ulvenaune» (aunelslekta.no)

 

Related Posts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.