MENU

by • 7. juni 2015 • Historisk bakteppeComments (1)318

Da krigen kom til Inderøy

Tyske krigsskip gjennom Skarnsundet. 

Natt til 21. april 1940 kan sene nattevandrere se gråmalte krigsskip gå gjennom Norviksundet mellom Ytterøy og Mosvik og inn Skarnsundet. Er det krigen som kommer hit? Det er 12 dager siden tyskerne invaderte Norge 9. april, og kampene har pågått i 12 dager opp gjennom landet mellom tungt bevæpnede tyske tropper, støttet av et hensynsløst Luftwaffe, og dårlig- og bare lett utstyrte norske styrker. Nå er det like før det braker løs i «slaget om Trøndelag» i Innherred.

Det største krigsskipet som går inn Skarnsundet er den tyske jageren «Paul Jacobi» med kurs for Kirknesvågen i Inderøy. Om bord er 400 veltrente og godt utstyrte tyske bergjegersoldater. Ved Skarsundet finnes det ikke noe kystbatteri som Oscarsborg i Oslofjorden som for knappe to uker siden senket den tyske marines nye stolthet, slagkrysseren Blucher. Den hadde styrker ombord som skulle innta Oslo og fange kongefamilien og regjeringen. Så «Paul Jacobi» kan fortsette trygt mot bestemmelsesstedet. Ved Kirknesvågen ligger ennå isen tykk på fjorden, og bergjegerne blir landsatt på isen. Etter landstigningen marsjerer en avdeling mot Straumen, men disse kommer ikke i kamp. Hovedstyrken marsjerer i retning Steinkjer for å slutte seg til tyskerne som er kommet sørfra. Slaget på Innherred er i gang.

Steinkjer brenner under bombingen 21. april 1940.

Steinkjer bombes i 1940.

 

Kamper ved Krogs og Vist

Kampene foregikk hovedsakelig 21. og 22. april, og 2000 engelske soldater ble satt inn for å støtte de underlegne og slitne norske styrkene. I alt 7000 engelske og franske styrker var landsatt i Namsos den 20. april for å delta i slaget om Trøndelag. Planene gikk bl. ut på å gjenerobre Trondheim fra tyskerne. Kampene i Trøndelag hadde høy prioritet hos tyskerne, men de allierte hadde likevel forhåpninger om å ta tilbake Trøndelag og stoppe tyskernes framrykking videre nordover.

I området ved gården Krogs og ved Vist lenger mot Steinkjer kom det til dramatiske kamper mellom tyskerne og den engelske styrken. Kampene på gården Krogs og ved Vist var første gang tyske og engelske landstyrker var i kamp med hverandre under 2. verdenskrig. Etter en tids trefning trakk både tyskerne og engelskmennene seg tilbake. Tyskerne opprettet kanonstillinger ved Hustad kirke med kirkegårdsmurene som vern. I kirketårnet hadde de en utkikspost. På gården øvre Hustad ble det også opprettet kanonstillinger som skjøt mot Vist. I forbindelse med kampene ved Krogs bombet tyske fly gården med brannbomber, og gården brant ned til grunnen. Gårdsfolket evakuerte før bombingen, så ingen av folkene på gården ble drept eller skadet. Dyrene gikk det imidlertid verre med. Da «kårkaillen» ble båret av gården, fortelles det at  han forundret utbrøt: «Men sjøt dæm følk da!?» Det var det sikkert at de gjorde! Mange soldater både tyske og engelske falt ved Krogs og Vist, og mange ble såret. De falne ble begravd i midlertidige graver med enkle bjørkekors over. Både engelske og tyske hjelmer hang på korsene. Begge sider hadde mange falne og sårede.

Gården Hustad Øvre ble holdt av tyskerne, men gårdsfolket holdt seg på gården hele tiden. De hørte kamphandlingene ved Krogs og Vist. De tyske soldaten behandlet gårdens folk bra, og noen kom inn på kjøkkenet for å kjøpe egg og melk. I forbindelse med innkvartering av troppene brukte de halm fra låven som de laget madrasser av. De tok også mørke ulltepper som de la ut i snøen som signal til sine egne fly for at de ikke skulle angripe gården ved en feiltagelse.

En stallkar på gården fant det tryggest å berge unna to av hestene og tok dem med til en gård et stykke unna. På veien ble han stoppet av mistenksomme tyskere. Han sa et eneste ord: «arbeid», som også tyskerne forstod. De lyste opp i brede smil: «Ah, arbeiten!» og lot ham passere med hestene. Å flytte hestene viste seg å være klokt. Da tyskerne dro fra gården, tok de med seg to andre hester som var blitt igjen. Ved å berge unna hestene kunne våronna gjennomføres som planlagt når den tid kom!

 

0. Hustad kirke.com

Hustad middelalderkirke fra ca 1150. Under kampene opprettet tyskerne kanonstillinger som skjøt mot Vist. Kirkegårdsmuren ble brukt som vern, og i tårnet hadde de utkikkspunkt.

 


Steinkjer bombes

Det tyske flyvåpen, både bombe- og jagerflyene, var svært effektive.

Noen av Tysklands beste piloter med erfaring fra den spanske borgerkrigen og invasjonen i Polen deltok. Som et ledd i kampene i Trøndelag ble Steinkjer bombet 21. april. Engelske og franske styrker var landsatt i Namsos dagen før, og Namsos ble bombet og lagt i grus 20 april. Alle sivile i Steinkjer var ute av byen da bombinga startet. Synet av tyske krigsskip ved iskanten utenfor Kjerknesvågen i Inderøy og kamplarm fra Vist og Krogs satte fart i evakueringa av byen. Bombinga varte fra kl. 11.30 til kl. 1900 og fortsatte delvis også dagen etter.

Steinkjer ble så å si helt ødelagt, og stort sett stod bare svarte murer igjen. Den vakre kirka brant ned, mens jernbanestasjonen stod igjen uskadd. Bare 2 dager senere, den 24. april inntok tyskerne byen.

 

Kamper ved Røskje i Inderøy

Røskje er et område i Inderøy mellom Røra og Sparbu. Da de engelske styrkene trakk seg tilbake fra Vist og Krogs den 22. april, ble 50 engelske soldater igjen ved Røskje for å holde tilbake tyskerne som kom sørfra og sikre den engelske tilbaketrekningen mot Namsos. Den engelske styrken gikk i stilling bl.a. med mitraljøser ved et småbruk. Da det braket løs, kom småbruket i skuddlinja, og familien gjemte seg i kjelleren. Alle unntatt oldemor. Hun lot krig være krig og oppholdt seg oppe i etasjene mens trefningen pågikk. Hun feide til og med opp glasskår mens kulene suste!  Da  familien kom opp fra kjelleren, fant de kulehull både her og der, men oldemor var like hel! Det lå 2 døde engelske soldater og 1 tysker igjen på gården etter trefningen. Den engelske baktroppen hadde trukket seg tilbake for å slutte seg til tilbaketrekningen ved Steinkjer. Eieren av småbruket laget senere et enkelt minnested over soldatene som døde på gården.

 

Dårlig utstyrte engelske styrker gir tapt.

Engelskmennene hadde ingen mulighet til å stoppe tyskerne, og slaget om Trøndelag var over. Styrken gikk i oppløsning, og soldatene hadde en ekstrem strabasiøs tilbaketrekning nordover mot Namsos i djupsnøen. De hadde bare 2 lastebiler til 2000 soldater og var overhode ikke utstyrt for vinterkrig i motsetning til tyskerne. De engelske troppene var i tillegg dårlig trent, hadde svært mangelfullt utstyr og manglet både tyngre skyts og flystøtte. Tyskerne var overlegne i alt og kunne jage den mye større engelske styrken fra Inderøy og Steinkjer. Øyenvitner forteller at de engelske offiserene hadde golfkøller, tennisracketer, spaserstokker og permuniformer med i utstyret. I stedet burde de hatt beksømstøvler, ski og truger! Det gikk svært dårlig for engelskmennene i starten av krigen, men senere møtte tyskerne allierte styrker av en helt annen kvalitet og overlegenhet.

De engelske og franske styrkene evakuerte fra Namsos og dro tilbake 3. mai. Dette førte til stor bitterhet i de norske styrkene i Trøndelag som kapitulerte dagen etter.

De alliertes felttog i Trøndelag ble totalt mislykket og førte til betydelige tap både av mannskaper og skip. Styrkene var overhode ikke utstyrt for moderne krig, spesielt ikke om vinteren. Mens tyskerne var gode skiløpere, var engelmennene uten erfaring og helt hjelpeløse. Soldatene hadde lite og ingen militær trening og manglet flystøtte og tyngre våpen. Tyskerne stilte i en helt annen klasse på alle områder. Dette vitner om skremmende mangel på innsikt og katastrofale feilvurderinger hos den engelske toppledelse. For de vanlige soldater ble felttoget en skremmende og nedverdigende opplevelse, og mange måtte betale med liv og helse.

3. Steinkjer bombes_kl14

Senere i krigen ble de allierte en mer likeverdig og overlegen motstander. Allerede noen uker senere kastet allierte og norske styrker tyskerne midlertidig ut av Narvik. Her spilte bl.a den franske fremmedlegion en sentral rolle. Britiske og polske styrker deltok også, og britene senket svært mange tyske skip. Kampene i Narvik var det første nederlaget tyske styrker ble påført under 2. verdenskrig. Imidlertid var det bare en midlertidig seier for de allierte. Den tyske invasjonen på kontinentet var i gang, og de allierte trakk seg ut av Norge for annen gang.

Tyskerne overtok hele Norge, og det skulle gå 5 lange år før fremmedstyret tok slutt og de forhatte tyske okkupantene ble kastet ut av landet for godt!

 

Makabert barndomsminne

Som et makabert minne fra mine tidlige barneår husker jeg de voksne snakket om at tyskerne hadde kjørte lastebiler med falne tyske soldater til Vangshylla og senket dem i fjorden mellom Inderøy og Mosvik. Dette skulle være falne fra kampene ved Kogs og Vist i Inderøy og ble i følge ryktene gjort for å skjule store tyske tap. Det er svært tvilsomt om dette medfører riktighet, men jeg husker godt at det ikke ble spist makrell i tida etter. En vanlig oppfatning på den tida var at makrellen var likspiser!

 

Illegal virksomhet i Inderøy

Også i Inderøy var det illegal virksomhet rettet mot tyskerne, særlig i forbindelse med flyktninger som ble hjulpet over til Sverige. Lastebileier Morten Lyngstad var en av dem. Blant flere andre var distriktslege Kjølmoen, dyrlege Olesen, senere stortingsrepresentant Bjarne Lyngstad og lastebileier Aksel Næss. Næss kjørte kalk fra Hylla kalkverk og lagde et hemmelig rom under lasteplanet på bilen. Der kunne flere flyktninger gjemme seg, og ingen kom på at det kunne være et rom under kalklasset. Han foretok flere nervepirrende turer. En gang transporterte han jugoslaviske fanger som hadde rømt fra fangeleiren på Ørlandet og som kom over fjorden og flyktet over Inderøy.

Jugoslavene skulle i første omgang kjøres til Vist, men tyskerne fikk nyss om at noe var i gjære.

Det var naziangivere også i Inderøy! Næss var kaldblodig og snartenkt og kjørte i stedet både kalklass og flyktinger til Henning i nærheten av Steinkjer. Han lot som om kalken skulle dit og lastet av både kalk og flyktinger. Da tyskerne som var på sporet etter dem kom fram, fant de bare et tilkjørt kalklass og trodde at alt var i orden. Flyktingene ble loset videre, og etter en strabasiøs tur over fjellet, kom de i sikkerhet i Sverige.

Sokneprest Freihov i Inderøy var også  med i motstanden og ble arrestert og fengslet. Nazister fra Inderøy var med ved arrestasjonen. Han overlevde fangenskapet, men ble stygt behandlet og fikk varig men etter mishandlingen. I frigjøringsdagene fikk en av de norske landssvikerne i Inderøy som deltok ved arrestasjonen kraftig juling av illsinte inderøyninger. Da han kom seg hjemover med blåveis og i en miserabel forfatning, ytret han noe som ble et herme på Inderøya lenge etterpå : «Dette fikk en skitten ende, du!» Både han og flere andre nazister i Inderøy ble dømt for landssvik etter krigen.

En svært dramatisk hendelse i Inderøy under frigjøringsdagene var da Rinnanbandens forfulgte nestkommanderende tok livet av seg og forloveden med en håndgranat på en gård i nærheten av Ulvenaune. Dette forteller jeg om i artikkelen «Blodig naziflukt fredsdagene 1945.»

 

Kildehenvisninger

Eynni Idri: 1992.

Steinkjerleksikonet: Steinkjer under 2. verdenskrig.

Trønderavisa 9. april 2015.

Torbjørn Garberg: «Vist i brennpunktet», 16.12.2015.

Espen Sandmo: «75 år siden bomberegnet i Steinkjer», 21.4.2015.

Related Posts

One Response to Da krigen kom til Inderøy

  1. Snodde i natt. Johan og gutta gikk til Fagervannet for a pilke. Kom hjem med 12 pene royer, og en orret pa ca 2 merker. Lite poteter igjen. Mange tyske fly over Oyangen pa vei nordover.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.